KIL/Hemne: Litt oppdatering og info før kamp mot Medkila

Vi prøver å gi dere en oppsummering av sesongen så langt, samt at vi ser litt fremover og litt rundt vårt damelag i 1.divisjon.

Foto: Thomas Karlsen/Karlsen Foto

Aller først - I morgen (søndag) får vi besøk fra nord, når Medkila fra Harstad kommer på besøk. Tilsvarende oppgjør i andre serierunde endte med overkjøring og sesongens største tap 1-6. Vi føler oss overbevist om at det ikke skal skje igjen, og at vi har lært mye både i den kampen og seinere. Selvtilliten i laget er stor for tiden og vi har tro på at vi kan ta alle poengene mot serietoeren som kjemper om å få kvalikkamper for opprykk til toppserien. Vi håper mange møter opp og støtter oss i det vi tror blir en tett og morsom duell. Billetter kan kjøpes her, eller ved oppmøte i Ånesøyan.

Først og fremst har dette vært en sesong i «pandemiens tegn», hvor vi (les: vårt lag i 1.div kvinner) har vært utrolig heldig og privilegert som får spille fotball hver eneste dag, og kamp hver eneste helg. Dette har ikke vært noen selvfølge, men myndighetene valgte å prioritere oss fremfor bredden og vi forstår at det hadde ikke vært noe å si på om det var omvendt. Når vi reiser på bortekamper så ser vi også en helt annerledes verden enn det vi opplevde for ett år siden. Folketomme flyplasser, og mennesker med munnbind er det som møter oss. Det samme på hotellene, en bransje som kjemper for sin eksistens, få gjester og veldig søkelys på smittevern og det som etter hvert hører med i bekjempelsen av Covid19. På kamparenaene er det første som møter oss at alle spillere og støtteapparat screenes og intervjues for å avdekke eventuelle smittetilfeller, så langt har det gått bra med oss og de fleste andre. Hilsing før og etter kamp skal helst skje med bare et nikk. Vi håper at 2021 blir et normalår hvor alle som vil får spille fotball når de vil igjen.

Hjemmekampene har selvfølgelig også vært arrangert i henhold til reglene/protokollene som gjelder under pandemien. Vi vet og setter stor pris på det klubben gjør for å legge til rette for at vi kan spille fotball bortimot som vanlig. Olav Magnus har håndtert nytt regelverk utarbeidet av forbundet og tilpasset disse slik at de passer inn på og omkring vår arena i Ånesøyan. Noe av dette er synlig i forhold til mottak av publikum og gjestende lag, og ikke minst tilpasning av tribune etc. Det vi ikke ser er de mange sidene med dokumenter som utarbeides og som sendes til NFF foran hver kamp, og det som gjøres i uka fremover mot kampstart. Med seg på laget har han vår alltid tilstedeværende leder Roger som har god kontroll over tingenes tilstand og som er den som både vi og de andre i klubben tyr til når vi har våre utfordringer. Elias Koppen, vår tidligere keepertrener, er i dag keepertrener og lege hos storesøster RBK kvinner. Elias har i tillegg til sin rolle i RBK, også sagt ja til å være vår medisinsk ansvarlige under «Covid19-tiden». En rolle som er pålagt oss av NFF å ha, og som vi derfor er veldig takknemlig for at Elias sa ja til. Elias er veldig nær våre spillere til daglig når vi trener på Koteng Arena, og det ble derfor en maksimalt god ordning for oss. Når vi først skryter så må vi ikke glemme dugnadsgjengen og arr.komiteen i Ånesøyan. Dere er etter hvert en uunnværlig støtte for klubben og ikke minst ved våre kamparrangement i år, for å innfri og gjennomføre alle tiltak som kreves. Dere er lette å spørre om hjelp, og løser alle praktiske gjøremål på en effektiv og fin måte. Når vi reiser på bortekamper så ser vi at det ikke er noen selvfølge at klubber/lag har en gjeng som dere til å bidra.

Selv med sein seriestart (11.juli) så har vi allerede rukket å spille 12 kamper, og vi har minst 8 igjen å spille. Bortsett fra en helg har vi spilt kamp hver eneste helg, og skal fortsette med det frem til og med 15.november (Hønefoss borte). Vi ligger på en fin 6.plass på tabellen før helgens kamper, og selv om det ikke blir noen lag som rykker ned i år, så ønsker vi å beholde minst denne plassen. Totalt sett føler vi at vi har hatt mer uflaks enn flaks, men noen sier at flaks er noe du må gjøre deg fortjent til. Vi har vært fullt på høyde i alle kamper bortsett fra bortekampen mot morgendagens motstander Medkila. Og med litt mer kvalitet foran de to målene så kunne vi fort hatt noen flere poeng.

Etter at NFF bestemte seg for at NM for kvinner skulle avholdes så har vi også en ekstra gulrot å spille for. Kun 20 lag får delta i årets NM (alle lag i toppserien og 1.divisjon), men som ett av de åtte lavest rangerte lagene måtte vi gjennom en kvalikrunde før ordinære runder. Vi ble satt opp på bortebane mot Grei, som vi da møtte for tredje gang denne sesongen. De to foregående endte med utligning av Grei på overtid, men denne gang holdt vi unna og vant 2-1. Dette betyr at vi skal spille 8-delsfinale borte mot toppserielaget Arna-Bjørnar fra Bergen førstkommende onsdag. Dette er historisk for K/H kvinner som aldri tidligere har kommet så langt i NM. Å komme seg videre blir tøft, men vi skal gjøre et ærlig forsøk på å slå Bergenserne. Kvartfinale i NM klinger så bra.

Siden forrige referat har vi unnagjort hele fire kamper, forsøker å oppsummere kort fra disse.

5.september Åsane – K/H 3-0 (0-0)

Etter å ha gjennomført to gode kamper og vunnet hhv 5-0 og 3-0 over Fart og Amazon så var vi klar over at Åsane skulle bli en langt tøffere kamp. Bergenslaget hadde slått Stabæk helga før som de eneste i år, og hadde en serie med sterke resultater.  Det var typisk bergensvær som møtte oss med konstant regn fra åpen himmel i samfulle 90 minutter. Første omgang var jevn, og vi klarte i stor grad å nøytralisere hjemmelagets gode kantspillere. Ingen store sjanser til noen av lagene, men vi var nærmest når Andrea nesten kom alene med keeper, men Åsanes keeper var kjapt ute og vant ballen før skotuppen til Andrea. I andre omgang ble vi presset bakover av et godt Åsanelag, men uten at de kom til de helt store sjansene. Tross at vi ble presset så følte vi at ett poeng var oppnåelig, helt til det 78 minutt da hjemmelaget fikk uttelling og scoret til 1-0. Vi gjorde et tappert forsøk på å komme oss fremover på banen på slutten, men det resulterte dessverre i to nye mål til Åsane helt på tampen av kampen.

13. september – K/H – Åsane 2-2 (1-2)

Helga etter var det klart for nytt oppgjør mot Åsane, denne gangen på Hemne Sparebank Arena.  Selv om vi ble et nummer for små i Bergen, hadde vi håp om å komme sterke tilbake på egen hjemmebane. Kampen var også nå jevn de første 45 minuttene, men Åsane scoret nok en gang først. Vår debutant for dagen Malin Munkvold benyttet sin første mulighet godt og utlignet etter 26 minutter. Det varte kun seks minutter før Åsane nok en gang var i føringen. Begge målene til bortelaget kom på dødball. Andre omgang ble til nå en av våre beste omganger denne sesongen, og vi skapte etter hvert mange sjanser foran Åsanemålet. Sara Eggesvik får sin mulighet etter 57 minutter, etter at MariS hadde gjort et godt forarbeid. Sara er sikker når hun bredsider innlegget fra hjørnet av 5-meteren og tilbake på innsiden av lengste stolpe. Vi hadde noen utrolige sjanser til å avgjøre kampen, og totalt treffer vi stengene og tverrligger fire ganger, men det var det med effektivitet da. Likevel et godt skritt fremover i forhold til forrige helgs kamp mot samme motstander.

26.september K/H – Grei 2-2 (1-0)

Eter en helgs velfortjent pause var det klart for ny hjemmekamp. Denne gang var det Grei som kom på besøk. Bortekampen endte uavgjort 1-1, etter at Grei hadde utlignet på overtid. Dessverre skulle det bli en reprise av den opplevelsen, og kanskje til og med litt verre. Vi gikk fortjent til pause med 1-0 ledelse etter scoring av MariS, som headet en corner i mål 6-7 minutter før pause. I andre omgang kjører vi kampen fullstendig, men vi får ikke 2-0 før det er passert 84 minutter, når Sandra spiles flott gjennom av Andrea og setter ballen kontrollert til side for keeper og i mål. Vi økte nesten til 3-0 på noen store sjanser, men i stedet så skjer det fatale på overtid. En serie med feil fører til en unødvendig redusering til 2-1 etter 90 minutter, og det skulle ikke stoppe der, for etter 93 spilte minutter så får bortelaget muligheten til å utligne fra straffemerket. Den sjansen tar de godt vare på. To veldig bitre poeng forsvant i det øyeblikket.

30.september Grei – K/H (NM-kvalik) 1-2 (0-1)

Vi skulle få anledning til revansje mot Grei bare fire dager seinere. Nå var det klart for NM-kvalik på Årvoll kunstgress i Oslo. Belønningen til vinneren skulle være å få møte toppserielaget Arna-Bjørnar i første runde i Bergen påfølgende uke. Vi gjorde fem endringer på laget som startet forrige seriekamp. Og de «nye» tok virkelig sjansen denne høstkvelden i Oslo. I første omgang foregikk stort sett alt på hjemmelagets halvdel. Vi presset høyt og skapte flere farligheter foran hjemmelagets mål. Det var nettopp høyt press som også resulterte i 1-0 til oss. SaraE presset frem en misforståelse mellom keeper og en forsvarsspiller til hjemmelaget og plutselig kunne Sara selv legge ballen rolig i tomt mål. I andre omgang kom Grei mer med i kampen og de første tjue minuttene presset de oss bakover, men uten å skape store sjanser. Vi fikk mer kontroll på kampen igjen utover omgangen, og vi begynte å skape sjanser på gode kontringer. På en slik kontring kommer Andrea seg inn i sekstenmeterfeltet til hjemmelaget, men skuddet blir blokkert. Blokkeringen ender hos MariS, som sikkert setter ballen i mål fra kort hold. Et kvarter igjen å spille, og vi var litt nærmere et møte med Arna-Bjørnar. Vi hadde god kontroll, trodde vi, men i det 90 minutt så smalt det igjen. Grei sin kaptein fikk fulltreff fra nesten 30 meter og Trude var sjanseløs. Kunne vi virkelig rote det til for oss selv nok en gang. De siste 3-4 minuttene ble en krig, men heldigvis uten noen sjanser til hjemmelaget, og vi kunne fortjent juble for seier over erkerivalen Grei.

I morgen venter altså Medkila i en viktig seriekamp, før kursen nok en gang settes til Bergen førstkommende onsdag i det som blir en morsom duell med Arna-Bjørnar.

I løpet av sesongen har troppen vår endret seg mye. Noen har reist fra klubben, vi har flere på skadelisten, og noen av disse er erstattet med nye spillere utenfra. De nye har glidd godt inn i spillergruppa, og det er en fantastisk flott kjemi i troppen. De som kommer til KIL/Hemne har for vane å bli godt mottatt og godt tatt vare på. Dette har alltid vært en av lagets store styrker og har vært kjennetegnet helt siden våre eldste spillere fikk komme inn i varmen til Kjersti Sødahl og de andre på laget for snart ti år siden. Antall hemnværinger på laget er stadig et tema, og vi håper selvfølgelig at vi om ikke så alt for lenge kan få en eller flere fra egne rekker på vårt A-lag igjen. I mellomtiden skal vi være stolte over at vi er en attraktiv klubb for talentfulle og dedikerte spillere utenfra. Spillere som virkelig setter pris på få være en del av vår klubb og spille i den helt spesielle grønn-hvite drakten vår. Ikke minst er våre nye spillere overveldet over entusiasmen og engasjementet fra publikum i Ånesøyan.

Pr dato er vi 17 skadefrie spillere og da er man fremdeles sårbar for skader. De to siste på listen inn er Malin Munkvold og Anne Marte Halset. To gode fotballspillere og flotte jenter. Malin har allerede rukket å spille tre kamper for oss. Hun kommer opprinnelig fra Ranheim, men har spilt både for RBK2 (TR.Ørn), Herd og sist i Byåsen. Malin er midtbanespiller, men kan også benyttes i flere posisjoner. Anne Marte er vårt nyeste tilskudd fra Nordmøre, nærmere bestemt fra Bergsøya. Hun kommer nå fra spill i Molde, og før det både for Clausenengen og Batnfjord. Anne Marte skal studere fysioterapi i Trondheim. I tillegg til de to jentene så venter vi fremdeles på Sigrid Bloch-Hansen sin debut for klubben. Sigrid har slitt med en skade, men rapporteres sannsynlig klar til neste helg. Neste helg håper vi også at Hanne Pedersen er tilbake etter sin skade. Fremdeles på skadelisten er Både Maren Snekvik og Synne Aksnes som begge er operert for avrevet korsbånd. Ute for resten av sesongen er også Sara Eide og Sandra Gulstad.